Vi er vant til at programvare har feil. Bare husk de grufulle minnene fra Windows sin blåskjerm “blue screen of death”, som selv for Bill Gates kom på det mest ubeleilige tidspunkt (da Windows 95 krasjet under en demonstrasjon for pressen). Som brukere har vi forsonet oss med at programvare ikke er perfekt.
Enkelte av oss har nylig erfart ubehageligheter med selvangivelsen. Problemer mer alvorlige enn de vanlige ytelsesproblemene som kommer når halve kongeriket sjekker restskatten samtidig: Enkelte har til sin store overraskelse fått anledning til å se en annen person sin selvangivelse. Det er kanskje å ta offentlige skattelister en smule langt?
Vi stoler ikke på nye IT-systemer. Vi har lært oss å ikke oppgradere noe som helst rett før vi tar med oss laptoppen på hytta, eller før vi går i et viktig møte. Jo eldre programvare, desto tryggere føler vi oss, fordi tiden har luket ut de styggeste feilene.
Det er anderledes med bygninger. Selv føler jeg meg mindre trygg desto eldre bygning. En kompis bodde en gang i en loftsleilighet fra 1800-tallet, og etasjeskillerne besto av knusktørr halm. Én flamme på feil sted i første etasje, og hele bygningen hadde blitt en stor skorstein. Nye bygninger derimot, de står støtt. Bygget etter moderne metoder, og gjennomgått grundig ettersyn. Iallefall de fleste av dem.
Hva skiller disiplinene bygg og programvare? I byggeindustrien må man sikre kvalitet i hvert ledd. Du kan ikke bygge andre etasje før du vet at første etasje holder. Det er man (dessverre) ikke nødt til i programvareindustrien. Istedenfor å bygge integritet inn i løsningen, tester vi kvaliteten etterpå. Da finner vi selvfølgelig masse feil, som vi ikke har tid til å rette opp. Det er et paradoks: Vi tester for å finne feilene vi har laget, når det åpenbare alternativet er å unngå feilene i utgangspunktet.
Empire State Building ble bygget på ett år, men kanskje ikke utelukkende i små sikre steg ..
Hvorfor er det slik?
La meg først presisere: Jeg er Altinn-fan. Tross ytelsesproblemer og dagens defekt. Det er ikke mange andre land i verden hvor det er så enkelt å betale skatt som i Norge. Altinn sparer det offentlige for store summer, og gjør en lite forlystelig oppgave for oss arbeidstagere mye enklere. Altinn er en kjempesuksess, la oss ikke glemme det.
Når store virksomheter kaster seg ut i utviklingen av kritiske IT-systemer, da kan vi ikke lenger tenke som vi gjør når vi kjøper pølse fra kiosken på hjørnet. Se heller på det som å stå over en porøs fjellformasjon i minusgrader og helle ut varmt vann. Hvor kommer vannet til å renne? Hvor fryser det først? Hvordan kommer formasjonen til å slå sprekker?
Vi vet ikke.
Derfor må vi bygge inn integritet gjennom små, sikre steg. Kunne man lansert selvangivelsen i segmenter? For eksempel alle med forenklet i selvangivelse i Hedmark: Dere er først ut. Det kunne gått på rundgang, en “etasje” om gangen. Utviklere og saksbehandlere lanserer én og én funksjon, og forholder seg dermed til en håndgripelig oppgave. Med slike små steg får vi heller ikke store folkehav som hamrer løs på systemet samtidig, og vi slipper noe av den kompleksiteten (og dermed også faren for feil) høy ytelse krever.
Dette var kun et eksempel. Skatteetaten vet selv hva som er best, men de må få rammene for å jobbe smart. All erfaring fra internasjonal IT-industri tilsier at tradisjonelle hierarkier, budsjetter og byråkrati står i veien. Så lenge det dreier seg om å unngå i gjøre feil, kommer vi til å gjøre feil. Skatteetaten / Altinn må kunne organisere seg som det de er: Produktutviklere. Det er da de kan utvikle arbeidsprosessene sine i takt med produktet. Det er da de stygge feilene forsvinner.
